Debatten fortsetter...

I det siste har det vært spesielt to artikler som er ganske interessante å lese rundt emnet graviditet..

Den første på bt.no : Høye krav gjør gravide engstelige
og den andre på aftenposten.no : Gravide og alkohol
For dem som ikke vil ta seg tid til å lese artiklene, kan de oppsummeres raskt: bt.no setter fokus på alle "reglene" for gravide gjør det vanskelig for gravide å nyte svangerskapet - og engster seg syke i stedet.
På Aftenposten er de litt mer drastiske: her hevdes det at den Nederlandske rapporten helsedirektoratet har grunnlagt sin nulltoleranse for alkohol i svangerskapet på, er vridd av forfatteren for nulltoleransen. Rapporten er langt i fra så negativ mot alkohol som forfatteren skal ha det til. Videre spekuleres det i andre forskningsrapporter - blant annet en britisk studie som viser at mødre med moderat til lite alkoholforbruk i svangerskapet får barn som har færre mentale/atferdsproblemer enn avholdsmødre. 
Hvis vi ikke tror på hverken helsedirektoratet eller den britiske studien, kan vi i allefall konkludere som artikkelen gjør - at å påberope seg "føre var" prinsippet er vanskelig selv i denne saken.
Jeg forsvarer ikke stort alkoholforbruk til noen som helst tid. Ikke i svangerskapet, og ikke til vanlig heller.  Særlig ikke med barn tilstede - i eller utenfor mors liv.
Debatten som følger denne artikkelen er også ganske interessant.

I det store og hele forsterker begge artiklene min tro om at alt skal nytes med måte.
I videre blogger skal jeg vise til informasjon som støtter teorien min - forskning, ikke antagelser eller meninger - og det gjelder ikke bare alkohol - men også det meste gravide er anbefalt under svangerskapet.

Om å være gravid. Igjen.

For det er jeg nå. Igjen. Er kommet nesten like langt i svangerskapet som Kari Traa- og føler meg noen ganger like "risikabel" som henne.

Det er ikke noe lett å være gravid i dag.
Det finnes så mange regler og normer og synsing og sansing, at kosen om å bli en til i familen, forsvinner i det store stresset av alt mor har bør eller ikke bør gjøre mens hun bærer det kommende familiemedlemmet.
Med 2006-svangerskapet mitt friskt i minnet har jeg denne gangen bestemt meg for at jeg skulle holde en lav profil. Jeg har med viten og vilje ikke stormet til familien for å fortelle de gode nyhetene før vi var visse på at spiren hadde klort seg skikkelig fast, ikke bestillt jordmortime eller ny legetime før ultralyden var unnagjort - og unngått de store farene på internett så godt jeg kan til nå.
Etter erfaring vet jeg at mange har meninger om hva som er bra for den voksende magen, både blant de nære og kjære, men også kanskje særlig blant de ukjente på gravidforumene på internett. Sist forsaket jeg det meste slik jeg ble fortalt at jeg skulle. Det var ingenting igjen jeg kunne spise eller drikke følte jeg, og i tillegg fikk jeg enten "kritikk" for at vekten gikk for fort opp, eller fordi magen ikke ble tydelig fort nok.
Det hele resulterte i en fødselsdepresjon av dimensjoner.
Dette har jeg tenkt å unngå nå - så Helsedirektoratets synsing om hva som er bra for mor og foster går gjennom en stor sil før det når mitt øre. Jeg sier ikke at jeg er uenig i intensjonene deres - mer at de kanskje ikke er klar over hvilket press den gravide utsettes for når anbefalingene deres når allmenheten og dens tolkninger.

Jeg har i allefall tenkt å spise meg en brødskive med fårepølse på - når det er det eneste jeg får i meg. Listeriose eller ikke - det er en risikovurdering som er helt og holdent min, og ikke Helsedirektroatet, legen, jordmor eller din...

Igjen- må jeg presisere at jeg ikke mener det er greit å avvise all forskning, å utsette fosteret for unødvendige påkjenninger som kan medføre skade eller svangerskapsavbrudd. Jeg har tross alt lyst på et friskt barn jeg, som alle andre. Men risikoen er min, og etter jeg har undersøkt hvilken risiko det er snakk om - er det kun opp til meg å ta den..
Gjett om jeg kommer tilbake til dette temaet..